Historiske tilbakeblikk rundt Gjøvik svømmeklubb

Gjøvik Svømmeklubb – et historisk tilbakeblikk…

Pr. desember 2009

Her presenteres kort historien om Gjøvik svømmeklubb – fra tiden rundt oppstarten, via klubbens gylne periode på 60-tallet, gjennom år med nedturer og oppturer – og fram til i dag. Til slutt gis en oversikt over personene bak Gjøvik sin svømmehistorie.

En egen resultatoversikt med de NM-medaljer klubbens svømmere har sikret seg, samt medaljer og plasseringer i både NM og finalene i ÅM fra år 2000, presenteres særskilt under menyvalget Resultater.

Tidligere klubbmedlemmer eller andre som kjenner klubbens eldre historie må gjerne kontakte klubben – for å rette opp eventuelle feil eller komme med supplerende historisk innsikt…

HISTORIEN – TIL NÅ…

De første årene - tiden før krigen

Det første svømmestevnet i Gjøvik ble arrangert 9.august 1908, og det omfattet både svømming, stup og livredning. Lokalavisa skrev at det var flere hundre mennesker til stede, hornmusikken spilte, været var strålende og at det var en festdag ved havna. Foranledningen var et svømmekurs med 100 elever, ledet av svømmelærer Berg.

Tidlig på 1900-tallet var svømmelærer Walberg en autoritet i svømmemiljøet. Han avholdt svømme- og livredningskurs. Temperaturen i Mjøsvannet var 11-18 grader. I 1929 rapporterte lokalavisa at 66 ble erklært svømmedyktige, hvorav fem damer.

Gjøvik svømmeklubb ble stiftet mandag 13.august 1934. På stiftelsesmøtet på Kafé Fønix møtte det fram ca. 90 interesserte, og Arvid Baggethun ledet møtet. Utkast til lover forklubben ble opplest og vedtatt. Klubben fikk straks 70 medlemmer og den første leder ble Frithjof Johansen. Med seg i det første styret i klubben hadde han Harald Ingvaldsen, Erling Amundsen, I. Leivstad og Lønstad.

De først trenerne, sommeren 1935, het Sletteland og Alf Sørensen. 21.juli besøkte Oslo-klubben Speed Gjøvik med en oppvisningstropp. Klubben arrangerte også noen mindre stevner. I kretsmesterskapet det året gikk samtlige titler, uten om en, til Gjøvik svømmeklubb.

Hver sommer de første årene arrangerte klubben 2-3 stevner i Hovdetjernet, den gang et av landets flotteste utendørsanlegg, og klubbens svømmere deltok på stevner i og utenfor kretsen. Det første større stevnet klubben arrangerte var Østlandsmesterskapet 12-13.august 1939. Klubben var stolte av å kunne vise fram det unike anlegget. En av klubbens svømmere, Henry Ringen, ble mester på 200m fri med tiden 2.40,7.

En annen svømmer som hevdet seg var Olaf ”Laffen” Christensen – en suveren brystsvømmer som kunne konkurrere med landet beste svømmere. Han hjalp også til med treningen av de yngre i klubben - og ble etter hvert administratoren i klubben.

Svømming over Mjøsa fra Gjøvik til Mengshoel var lenge en vanlig konkurranse. Med fellesstart; førstemann over hadde vunnet. Og den som holdt rekorden var høyt respektert. Distansen var 2 275 meter. Rundt 1930 lå rekorden på 56 minutter, men i 1934 satte Christensen ny bestenotering på 47.55, til tross for at det ble rapportert en del kalde strømninger midt ute i fjorden. Da Henry Ringen vant i 1936 holdt vannet bare 14 grader. Ringen ble for øvrig kjent under navnet ”Mjøssvømmeren” fordi han en gang etter først å ha svømt fra Gjøvik til Mengshoel bestemte seg for svømme tilbake over Mjøsa for å spare fergebilletten på 20 øre...

Tiden 1945 – 1960

Under 2.verdenskrig lå klubbens virksomhet nede. Men på generalforsamlingen 9.april 1946 uttalte imidlertid styret at målet var å gjenreise klubben i løpet av sesongen. Det ble søkt svømmeforbundet om trener, og mange unge sluttet opp om svømmingen. I spissen for dem var Rolf Schonhowd, en ung svømmer som etter hvert tok for seg av Ringens og Christensens kretsrekorder fra før krigen.

Gjøvik svømmeklubb arrangerte NM i svømming i Hovdetjernet i 1947. Den gang omfattet mesterskapet både svømming, stup og vannpolo. På finaledagen samlet det seg imponerende 2 500 mennesker – trolig en uslåelig publikumsrekord i Norge! Det nye stupetårnet ble tatt i bruk og svømmeanlegget ble omtalt som det beste i landet.

Under mesterskapet i 1947 sikret Henry Ringen den første NM-medaljen til Gjøvik svømmeklubb – med bronse på 1500m fri, tid 23.51,2. Ringen vant også hele 5 Østlandsmesterskap i løpet av sin svømmekarriere.

Under en tilstelning på Hovdetoppen i 1949, ble Olaf Christensen overrakt Norges svømmeforbunds diplom for hans store arbeid for svømmesporten.

Gjøvik svømmeklubb høstet mange lovord for sine svømmearrangementer etter krigen. ”Hvert år må det kunne legges større internasjonale stevner til Hovdetjernet” skrev enkelte i pressen. Vannpolo var en av attraksjonene som trakk mest folk. Til landskampen mellom Norge og England i 1949 kom det igjen 2 500 tilskuere. Flere landskamper fulgte.

I siste halvdel av 50-tallet benyttet Gjøviksvømmerne seg av svømmehallen på nye Strand hotell og svømmehallen ved den høgere allmennskolen - Gjøvik gymnas. Også vannpolo ble tatt opp som aktivitet i klubben – med NM-deltakelse.

60-årene, med de gylne år

60-tallet ble innledet med Nordisk mesterskap i svømming for juniorer i Hovdetjernet. Over de to dagene arrangementet pågikk overvar nesten 4000 tilskuere mesterskapet. Historien sier imidlertid at det skulle vært avlyst – da vannet ikke holdt mer enn rundt 12 grader første dag! Oppmarsjen og Gjøvik guttemusikkorps begeistret mange.

Gjøvik svømmeklubb markerte seg som en av landets beste svømmeklubber i første del av 60-tallet. Reidar Halvorsen ble den første norgesmester i Gjøvik svømmeklubb, med seier på 100m bryst ved NM utendørs i Sandefjord i 1961. Bjørn Aamodt sikret deretter dobbeltseire til Gjøvik, bak Halvorsen, på brystøvelser både i 1962 og 1963. Jarl Tunold-Hanssen tok gull på 100m butterfly i 1964 og var etter dette den dominerende Gjøviksvømmeren resten av tiåret.

Andre Gjøviksvømmere som var med og sikret Gjøvik flere NM-gull på flere stafetter var Per Evensen, Jan Aubert, Bjørn Gjørvad og Rolf Schonhowd. Gjøviksvømmerne fikk delta på både landskamper, internasjonale mesterskap og de satte flere norske rekorder. Jentene begynte også å hevde seg. Siri Simonsen kvalifiserte seg til landsfinalen i Trondheim i 1964.

På tross av dette begynte klubben fra midten av 60-tallet å slite. Klubben hadde i flere år forsøkt å skaffe seg gunstigere treningsmuligheter, både økonomisk og rent praktisk mht. treningstimer. En opplevd uvilje mht. til å legge til rette for klubbens virksomhet, resulterte i at klubbens rekruttering stoppet opp. Klubben så ikke lyst på fremtiden, bl.a. fordi det ikke så ut til at det ville bli bygd noen innendørs hall i Gjøvik med det første. Klubben håpet imidlertid på å oppnå en avtale om treningstimer i 25m hallen som det skulle startes bygging av på Raufoss i 1964.

21.august 1966 ble den tradisjonsrike Sundsvømmingen over Mjøsa tatt opp igjen. En vanntemperatur på 12 grader hindret ikke Jarl Tunold-Hanssen i sette ny rekord på den lengste distansen på ca. 5 km – fra Vingrom kapell, med tiden 1.17,07.

I 1966 trente klubben gratis to ganger i uken i badet i Hunndalen og hver tirsdag på Raufoss. Klubben sa imidlertid opp bruken av Hunndalen på grunn av manglende treningsoppslutning og begynte å satse trening på svømmehallen på Gjøvik gymnas igjen.

Klubbens økonomiske situasjon svingte. I 1967 klarte ikke klubben å dekke utgiftene til trening med medlemskort og treningspengeinntekter. Treningen på Raufoss ble sagt opp. Klubben håpte av de unge ville komme til trening på Gjøvik gymnas. Jarl Tunold-Hanssen tok over treningen etter Kjell Amundsen og hadde treningene i flere år. Klubben var imidlertid klar over de vanskelige treningsforholdene, og det ble påpekt at andre klubber med 25m haller fikk fram svømmere som distanserte svømmerne i Gjøvik. I kretsen dominerte således svømmerne fra Raufoss og Lillehammer. Gjøvik Idrettsforening satte etter dette opp svømmehall som nr. 1 i sin innstilling til Idrettens kontaktutvalg, men nådde ikke opp i forhold til flere forslagene om gressbaner for fotballen.

På slutten av 60-tallet var klubbens økonomi fortsatt svak. Foreninger som leide av Gjøvik kommune hadde fått innført gratis leie, men siden svømmeklubben leide hall av fylkeskommunen på gymnaset, kom ikke klubben under denne ordningen.

De vanskelige 70-årene

På begynnelsen av 1970-årene ble det bygd to 25m haller bygd i Gjøvik – Gjøvik svømmehall (i ”Røverdalen”) inne i fjell øverst i Storgata og Tranberghallen ved Bjørnsveen ungdomsskole. Anleggsmessig syntes forholdene godt tilrettelagt for svømming. Da Gjøvik svømmehall sto ferdig i 1974 var det en av verdens første svømmehaller i fjell.

1970-årene ble allikevel vanskelige år for Gjøvik svømmeklubb. En manglende oppslutning om de innkalte årsmøter og rundt driften av klubben, tolket styret i 1974 som manglende interesse fra svømmernes foreldre for den aktiviteten som ble drevet. Styrets medlemmer hadde selv ikke lenger barn som drev med svømming.

På grunn av økte leiekostnader for trening i det nye 25m-bassenget Tranberghallen, besluttet styret i 1974 å innstille treningen for ikke å tømme klubbens kasse helt! Men selv om klubbens aktive del ble stanset opp, fortsatte styret for å ivareta klubbens økonomiske interesser i forhold til kravet om redusert leie i Tranberghallen – og for at klubben som sådan ikke skulle bli nedlagt. 4 stille år fulgte…

Det hvilende styret signaliserte at om foreldre tok nytt initiativ, og så snart trening var kommet i gang og nytt styre var valgt, ville det trekke seg tilbake og overlate klubben og dens midler til det nye styret.

I forbindelse med nedlegging av Gjøvik Idrettsforening høsten 1977, søkte klubben Idrettskretsen om midler til prøvedrift/trening for om å få til ny aktivitet. Søknaden ble innvilget og kr. 2000,- ble stilt til disposisjon. Kort etter ble det fra forelderhold tatt initiativ til ny treningsaktivitet, - med igangsettingsmøte 31.januar og senere generalforsamling 11.april 1978. Det gamle styret ønsket det nye styret, ledet av Bjørn Gjørvad, lykke til med den store oppgaven: å lede klubben frem til samme topp og bredde som den hadde i 60-årene.

Etter den nye oppstarten hadde klubben etter en tid 25-30 aktive som deltok på treningskveldene i Tranberghallen onsdag og fredag. Ut over det rent sportslige ble det lagt opp til aktiviteter utenfor svømmehallen for å spleise sammen klubben – og for å skaffe klubben inntekter. Eksempler på tiltak var juletresalg, rydding av kraftlinjer, kaffe- og kakesalg under egne stevner, diskotek og bingo.

1980-årene

Fra 1980 begynte Gjøvik svømmeklubb med trening også i Gjøvik svømmehall for de mest lovende, ledet av Kjell Amundsen. Og klubben kom i gang med både dommer- og trenerkurs. Cathrine Gjefle, Kjell Johnsen og Bjørn Dahlby var av de som tok B-trenerkurs. Treningstilbudet i klubben økte så etter hvert til to kvelder på Kopperud skole, to kvelder i Tranberghallen, samt to kvelder i Gjøvik svømmehall, Røverdalen

Svømmere som hevdet som profilerte klubben utover på 80-tallet var bl.a. Anne Pernille Johnsen, fulgt av Rita Jostad og senere Ragnhild Engen på jentesida, og med Knut I. Kjelsrud og Rune Carlsen som to av guttene. Johnsen og Jostad hentet etter hvert gull og sølv fra både landsfinaler for aldersbestemte klasser (UM) og senere NM junior. Gullet til Anne Pernille Johnsen under NM junior i 1983 var første som ble tatt av en jentesvømmer i klubben. Optimismen og aktiviteten i klubben var stor.

Gjøvik svømmeklubb markerte sitt 50-års jubileum i 1984. Sammen med tidlige aktive arrangerte klubben ”sommershow” på Fastland. Av overskuddet ble det kjøpt inn ei klokke, som gave til Gjøvik kommune, til bruk på Fastland. Og i samarbeid med froskemannsklubben ble det laget til førjulsmoro i Gjøvik svømmehall. Dette året ble det også ”Barnas Svømmeskole” startet på Kopperud skole.

Mot slutten av tiåret gikk de beste Gjøviksvømmerne over fra moderklubben og inn i paraplyklubben Mjøssvømmerne - sammen med de beste svømmerne i Hamar og ellers rundt Mjøsa. Den økte treningssatsingen ble særlig knyttet til 50m tilbudet i Ankerskogen, Hamar.

1990-årene, tiden fram til NM kortbane i Gjøvik i 2000

På 1990-tallet var det klubbens jenter som hevdet seg best. I årsklassene 1981-1983 hentet alle de ledende jentene hjem kretsmestertitler. Og Mari Undeli hente hjem gull fra NM junior i 1992. På guttesiden var Erik Johnsen den svømmeren som hevdet seg i norgestoppen, men en skade satte ham dessverre tilbake. Senere nådde han norgestoppen innenfor triatlon.

Gjøvik svømmehall blir igjen en populær stevnearena på 90-tallet, noe om det store deltakelsen på klubbens to årlige svømmestevne gjenspeiler. Røversvømmen var et attraktivt stevne.

Andre etterspurte tilbud i klubben var babysvømming og plaskekurs i Tranberghallen fra 1996. Etterspørselen var så stor at kursene for neste sesong nærmest var fulltegnet året før. Dyktig instruktør helt fra starten fram til i dag har vært Lene Berget Bjerke.

Tillitsmannsarbeidet rundt driften av klubben stilnet av mot slutten av tiåret. Lederen ved årtusenskiftet, Arne Haugen, støttet av kona Inger Lise, så imidlertid optimistisk framover og mente at NM kortbane på Gjøvik i mars 2000 ville gi ny stimulans for den lokale svømmeaktiviteten. Tanken om å få satt opp et 50m basseng i aluminium inne i den olympiske fjellhallen for å arrangere EM i svømming i Gjøvik var oppe, men er ikke blitt fulgt opp.

Gjøvik svømmeklubb arrangerte NM kortbane i mars 2000. Klubben stilte da kun med et stafettlag på jentesiden – på 4x100m fri. De ”gamle” veteranene i klubben stilte igjen opp og sørget for at klubben klarte å avvikle et flott mesterskap. Bjørn Aamodt var stevneleder, støttet at bl.a. veteranene Tore Øderud, Rolf Schonhowd, Bjørn Gjørvad og Jarl Tunold-Hanssen, med Rita Jostad (Midthaug) som seremonimester.

Tiden etter NM i Gjøvik i 2000

I de senere årene har igjen svømmemiljøet i Gjøvik blomstret. Dette ikke minst takket være iraneren Hamid Reza Zarei. Han kom til Norge som flyktning og asylsøker på slutten av 1990-tallet. Svømming var en av hans interesser. Daværende leder Arne Haugen trakk raskt inn Zarei som klubbens trener. Og interesserte foreldre ble med Haugen i et nytt interimstyre - for deretter igjen å danne et ordinært nytt styre.

Klubbens 70-års jubileum i 2004 ble markert med en enkel samling for dagens svømmere og ledere på Høgskolen i Gjøvik. En egen jubileumssekk ble delt ut til samtlige frammøte. Leder Iver E. Jensen trakk fram litt av klubbens historie.

Klubben har en vei å gå for og få fram svømmere av det kaliber tidligere tider har gitt. Fortsatt er det veteranen Jarl Tunold-Hanssen som er klubbens ”flaggskip” – med en rekke medaljer fra flere NM masters. Blant de aktive er det i dag Bjørn Emil Evensen som går foran, med seire i det prestisjetunge Nordsjøstevnet og gull på 100m butterfly i 15-årsklassen i finalen i svømmeforbundets årlige årsklassemønstring. Magnus Smestad Aamodt følger opp. På jentesiden har Tone Wold Eriksrud dominert lokalt. Flere talenter følger imidlertid nå etter - og kan om de fortsetter framgangen igjen markere klubben nasjonalt. Representanter for de unge talentene er bl.a. Sebastian Ivan Hansen på guttesiden og Rebecca Karlsson på jentesiden.

I 2009 feiret Gjøvik svømmeklubb sitt 75 års jubileum - med Fjellsvøm som jubileumsstevne. Landsstevnet for utviklingshemmede 2009 ble tildelt klubben av Norges Svømmeforbund - og stevnet ble avviklet med suksess.

Gjøvik kommune har i dag bidratt til å legge de anleggsmessige forholde godt til rette – med oppussing av alle de svømmebassenger klubben i dag benytter: Tranberghallen, Gjøvik Svømmehall og Kopperudbadet. Imidlertid ser klubben store utfordringer økonomisk - med de økte leieutgiftene som i dag løper overfor kommunen som halleier.

Bredden i klubbens aktivitet og oppslutning har trolig aldri vært større. I dag omfatter tilbudet babysvømming, Barnas svømmeskole med en rekke kurs, treningsgrupper for svømmere på ulike nivåer (fra rekrutter til elitesvømmere), bassengtilbud for integrering av funksjonshemmede, svømmekurs for flyktninger, svømmekurs for voksne – og snart kommer kanskje også tilbud om vanngymnastikk. Klubbens tradisjonelt to årlige svømmestevner er igjen inne på svømmeforbundets terminlister – Gjøvik Open på våren og Fjellsvøm på høsten.

Fortsatt møtes mange av klubbens storsvømmere fra 60-tallet – i dag som masters og trimsvømmere hver torsdag i Gjøvik svømmehall. Den sosiale faktoren er høy og det mimres om fortidens storhet og prestasjoner.

Jo da, svømming er gøy! – i Gjøvik!

Kilder : NM-avisa år 2000, Jubileumsberetning Gjøvik Idrettsråd 1946, klubbens egne årsberetninger

NAVN FRA HISTORIEN

Klubbens ledere:

1934 – 1935 Frithjof Johansen

1937 – 1938 Steinar Haugen-Flermoe

1939 Frithjof Johansen

------------------

1945 – 1946 Frithjof Johansen

? Olaf Christensen

1963 – 1966 Rolf Schonhowd

1967 – 1969 Jarl Tunold-Hanssen

1970 – 1976 Bjørn Aamodt

1977 – 1981 Bjørn Gjørvad

1982 – 1984 Leif Ringen

1985 – Rigmor Jostad

– 2001 Arne Haugen

2002 – 2005 Iver Eugen Jensen

2006 Hilde Hauvik Helgesen

2007 – 2008 Rune Aamodt

2009 – Åsmund Dybvik

Klubbens hovedtrenere:

1935 – Sletteland og Alf Sørensen

Rolf Schonhowd

Per Zakken Brekke

1963 – 1966 Kjell Amundsen

1967 – Jarl Tunold-Hanssen

Kjell Johnsen

Jarl Tunold-Hanssen